Etter at dagen begynte bra med morgenkaffi og god motivasjon, snudde den seg på hodet. Jeg klarte ikke jobbe med skolearbeid mer og dro på treningssenteret for å løpe vekk frustrasjonen.
Heldigvis var det bare gamlinger der, for jeg løp så svetten og sminken rant. Så tøyde jeg ut og så på to gamle damer som trente med noen vekter. Plutselig begynte de og diskutere om hvorfor den ene gjorde det og den andre gjorde det. Jeg hørte på samtalen mens jeg skrek inni meg av smerte fordi jeg hater og tøye ut og er stiv som en stokk. Til slutt klarte jeg ikke å høre dem diskutere mer, for dette har jeg akkurat lært. Jeg gikk bort til dem og fortalte dem høfflig at begge to gjorde det rett, men at det kom an på om de ville trene skulder eller mage. Så følte jeg meg litt bedre, for:
a) jeg hadde løpt ut deler av det dårlige humøret
b) jeg hadde hjulpet noe (særdeles ubetydelig, men whatevs)
Da jeg dro tilbake til skolen klarte jeg å følge godt med i de to gjenværende timene. Fra nå av blir det trening som et avbrekk i skolen!
Etter skolend dro jeg til byn for å hente bildene mine og en ramme til, og wohaa jeg er fornøyd! Det er et evig stort prosjekt å lime bildene til rammen, men resultatet blir bra.
Var også på russemøtet for "Krafttak mot Kreft" og jeg må si jeg gleder meg til å ta fatt på arbeidet. Det blir utrolig spennende og er så viktig. Den aksjonen gjør at russen kan ha noenlunne god samvittighet etter å ha bosset til landet i tre (?) uker.
www.kreftforeningen.no
.
